hits

En stor takk til 2014

Takk for årets fine stunder,
fra minutter til sekunder.
Takk for latter, smil og glede,
likeså for smerte, vrede.

Takk for alle ord som rimer,
helt fra uker ned til timer.
Takk for hjertesukk og lengsel,
og for kjedsomhet i trengsel.

Takk for alt det jeg behager,
hver en måned, alle dager.
Takk for lysene jeg tenner
for hvert menneske jeg kjenner.

Takk for mye, takk for lite,
for jeg vil at du skal vite
at jeg setter pris på dagen,
selv når jeg har vondt i magen.


(C) Rune Kjær

Om igjen på repeat

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og dette gjentar seg igjen.

Du nyter dagene som var,
jeg nyter en kubansk sigar,
et skotsk glass whisky med en venn,
og én dag gjør vi det igjen.


(C) Rune Kjær

Neste jul

Så sant som det er sagt, min venn,
så vil det nok bli jul igjen.
Og om et år på samme tid,
er også neste jul forbi.


(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Hvordan


 

(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Lydia


 

(C) Rune Kjær

Neste stopp: Whisky Town

Han roper opp hvor bussen er,
i tilfelle jeg skal av der.
Men jeg skal nok et stykke til,
så han får kjøre dit jeg vil.

Jeg skriver dette diktet her,
vet til enhver tid hvor jeg er.
Og plutselig hopper jeg av,
går siste biten i lett trav.

Og jeg går kledd i varme klær,
fordi en vinter er så nær.
Men det er varmt dit hvor jeg skal;
til en god venn med singel malt.


(C) Rune Kjær

Tre navn, to menn, én scene

Jeg spiller ikke selv gitar,
jeg sitter heller på en bar
og drikker Guinness, én og to,
og får på plass en indre ro.

På scenen sitter to som kan,
der framme sitter han og han
og spiller Tom Waits på gitar,
og bruker stemmen som de har.

Og hatten som tas av og på,
er koden som jeg skjønner nå.
En annen kode som er med,
er at de "skrifter strengene".

Neil Young og Ryan Adams er
to andre som de spiller her.
De to på scenen koser seg,
og dette når helt fram til meg.

Å avslutte en onsdag sånn,
det er det motsatte av bånn.
Jeg tramper takta uavbrutt,
til siste sang er ferdig, slutt.

Jeg klapper mellom sangene,
og minnes alle gangene
som jeg har sittet her på bar
og hørt to menn spille gitar.


(C) Rune Kjær

Jul med tresmak

Mens stjerna skinner i dets topp,
så brenne juletreet opp.
Og gavene til store, små,
som ligger under, smelter, òg.

Og det går dag og nok en natt,
men ingen brannstifter blir tatt.
Så jula må nok blåses av,
for liten, stor og høy og lav.

Men juletreet gjennoppstår,
og alle små og store får
så mange gaver på én kveld,
og det ble jul allikevel.


(C) Rune Kjær

Jul rundt neste hjørne

Snart skal jula ringes inn,
men jeg føler ingen ting,
for jeg har jo ikke deg,
og du er ikke hos meg.

Snart er ribbe på sin plass,
men jeg gir ikke full gass,
for du er jo ikke her,
jeg vet ikke hvor du er.

Snart skal kaker smakes på,
men du kan ikke forstå
at jeg tenker mer på deg
enn på kakene og meg.

Snart skal gaver deles likt,
snart skal noen skrive dikt
om å ikke glede seg,
og det handler litt om meg.


(C) Rune Kjær

Andre svar

Det finnes ting jeg ikke mer vil si,
så mange jern jeg aldri mer vil smi.
Det er så mange følelser å ha,
så mange steder ikke verdt å dra.

Jeg sender deg et brev fra hjertet mitt,
der står alt det jeg tenker svart på hvitt.
Der står det kanskje noe som du vet,
og noe som har vært en hemmelighet.

Jeg velger bort en del herfra og inn,
som salte tårer på mitt myke kinn.
Jeg velger bort de smertene jeg har,
og håper du kan gi meg andre svar.


(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Bestefar




(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Bestemor




(C) Rune Kjær

Fra livet og ned

Jeg ser meg selv fra topp til bånn,
og vet at det må være sånn.
Og kanskje ser du noe mer
enn akkurat det som jeg ser.

Jeg ser meg selv og tviler på
at det fins mer enn jeg ser nå
bak en fasade som er meg,
men jeg må nesten spørre deg.

Jeg ser meg selv i vær og vind,
og ser meg døv og nesten blind
på denne kroppen i mitt speil,
og håper vel at jeg tar feil.

Jeg ser meg selv fra topp til tå,
og vet at jeg må slutte nå,
at diktet sakte ebber ut,
og at du syns jeg er en stut.


(C) Rune Kjær

Det de andre har

Jeg stirrer inn i veggen min,
og føler meg alene.
Jeg drikker opp en flaske vin,
og tenker på den ene.

Jeg vil jo bare ha det fint,
det syns jeg jeg fortjenter.
Men du vil ikke ta et hint
og skjønne hva jeg mener.

Jeg ser meg selv i speilet mitt,
og smiler kanskje nesten.
Hva blir mitt neste, store skritt,
den aller største testen?

Jeg vil jo bare ha det der
konseptet andre rappa:
Litt kos med jenta jeg har kjær,
men uten å bli pappa.


(C) Rune Kjær

To i én

Dine pupper er så store,
og jeg liker det du gjorde
for å få dem enda større,
hvis du én dag skulle spørre.

Mine hender klår og koser,
og jeg får i sekk og poser,
der du byr meg på en runde,
og jeg kommer på sekundet.

Våre kropper smelter sammen,
og vi kler hverandre jammen.
Det er lett å så vi trives,
på den måten det beskrives.


(C) Rune Kjær

100 kilo moroklump

Jeg selger meg så billig, jeg,
at jeg også har råd til meg.
Min humor får folk til å le,
men jeg ler enda høyere.

Jeg ler så høyt jeg bare gjør,
helt til jeg nesten tror jeg dør,
av noe som jeg selv har sagt;
min humor har for mye makt.

Jeg drar en vits så langt det går,
til bare jeg får lattersår.
Men det er nok at én er med,
for noen ganger holder det.


(C) Rune Kjær

Først opp, så ned

Så er alt helt på bånn igjen,
det føles ofte sånn, min venn;
først opp, så ned, så sidelengs,
til man går ensom inn til sengs.

Det er så trist som det kan bli,
med mykporno og onani;
først opp, så ned hver kveld, hver natt,
og inni deg er du besatt

av dette som du aldri får,
i hvert fall så langt du forstår;
først opp, så ned med samme båt,
helt til du er søkk gjennomvåt.

Du tror ikke at det er sant,
at du helt plutselig forsvant
først opp, så ned, så trinn for trinn,
mens tårer renner på ditt kinn.

Du går deg vill i drømmene,
går sakte opp i sømmene;
først opp, så ned og hit og dit,
så drukner du alt håp i sprit.

Du leter, men du finner ei
et annet menneske enn deg;
først opp, så ned og over alt,
fra håpløst varmt til jævlig kaldt.

Så er jeg helt på bånn igjen,
har ofte hatt det sånn, min venn;
først opp, så ned der ingen er,
så der kan jeg bli populær.


(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Ønske




(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Tortur




(C) Rune Kjær

Et vuggedikt

Jeg klarer ikke høy musikk,
er ikke klar for gymnastikk
sånn rett før senga står for tur,
vil nødig skape ukultur.

Jeg fikser ikke latter, smil,
vil heller trekke alt i tvil,
idet jeg slukker lyset mitt,
og bare la alt flyte fritt.

Jeg takler ikke stress rett før
jeg stenger mine gluggers slør.
Snart er det ingen tid igjen,
før Jon Blund doper ned sin venn.

Jeg orker ikke mye mas,
jeg orker ikke stort kalas.
Nå tar jeg på min trange hatt,
og sier pent: "God natt, min skatt."


(C) Rune Kjær

Tårer mot latter

Tårene er lett å se,
latteren er ikke det.
Tårer virker mer normalt,
latter kan bli veldig smalt.

Gråten ligger der latent,
smilet er nok mer ukjent
for den ene og enhver,
men det finnes alltid der.


(C) Rune Kjær

Det han egentlig vil snakke om, nevner han ikke med et eneste ord

Han fylte 40 i går, hadde stor fest og ble mer enn full nok, husker ingenting, og i dag sitter han, halvt ligger, i en stol hos en psykolog. Psykologtimer, så mange han måtte trenge, en velmenende gave fra egen lommebok. Men han vet ikke hva han skal ta opp, snakke om. Og nå, når han er her, er han plutselig ikke sikker på om hun, psykologdama, innsylta i sine egne problemer, er den som skal redde ham fra hva det nå enn måtte være som er feilen.
Han angrer, vil gå. Men hun peker på klokka på veggen bak seg. Det er ti minutter siden han kom.
- Hvorfor er du her? spør hun.
Han vet ikke. For hadde han visst det, han han ikke vært her. Da han funnet ut av veien videre selv. Kanskje han skulle fortelle henne om selvmordsforsøket? Ett av dem, i hvert fall? Det som nesten gikk bra? Eller kanskje han skulle fortelle henne om hverdagene hans, de som består av søvn og gråt; lite av det første og mye av det andre? Kanskje han skulle fortelle henne om livet og kjærligheten?
Han sier ingen ting.
Hun blir ikke irritert av tausheten. Hun beholder roen, er tålmodigheten selv. Det irriterer han, provoserer ham. Han kjeder seg, sovner nesten. Han vil bare gå.
- Hva tenker du på? spør hun.
"Når da?" tenker han.
- Akkurat nå, her, fortsetter hun.
Han sier fortsatt ingen ting. Dette var en dårlig idé, den dårligste han har hatt på lenge. Og det sier ikke lite. Han har mange av dem. Han samler på dårlige idéer.
- Har du vært hos andre psykologer før?
Er hun gift? Har hun vært det før? Kan han stole på henne? Han vil teste henne på et eller annet vis, men vet ikke hvordan.
- Har du vært hos psykolog før? faller det plutselig ut av ham.
Hun ser på henne, vil ha en reaksjon. Men hun er av stein, granitt, har pokertryne.
- Lurer du virkelig på det? spør hun bare, irriterende rolig.
- Kan jeg stole på deg? spør han og ser hardt på henne.
- Er det viktig for deg? spør hun.
Han tvinner tomler, ser ut av vinduet, er rastløs. Han kjeder ryggen av seg. Han ser på henne. Han legger merke til at hun noterer noe. Men hva? Han har ikke sagt noe. Kanskje hun tegner noe. Smilefjes. Nisser. Spøkelser. Han ser på klokka på veggen bak henne. Det har godt ti nye minutter. Dette var en tabbe.
Han skal aldri sitte i den stolen igjen.


(C) Rune Kjær

Helse nord og ned

Hodet mitt er fult av tanker,
prøver å bli kvitt en del.
Hjertet mitt, det blør og banker,
sliter i min mørke sjel.

Kroppen min er gammel, sliten,
alderen min er for lav
for å tilhøre eliten
av De gretne gubbers hav.

Jeg har kun meg selv å takke,
og jeg gjør det under tvil.
Men med hodet litt på skakke,
kan jeg tvinge fram et smil.


(C) Rune Kjær

En morgenfugl

Idet det brått nærmer seg jul,
så hører jeg en morgenfugl.
Den kvitrer så fornøyd og blidt,
mens jeg begraver hodet mitt
under en pute og en til,
for morgenstund er tull i grunn.

Men jeg får ikke sove mer;
en morgenfulg er alt jeg ser.
Den synger "kviri-viri-vitt",
og det rett inn i øret mitt
under en pute og en til,
der morgenstund er tull i grunn.

Jeg banner stygt i puta mi,
men jeg blir ikke hørt, fordi
en morgenfugl plystrer på sitt,
og gir vel beng i meg og mitt,
under en pute og en til,
der morgenstund er tull i grunn.

Så jeg står heller opp til slutt,
og morgenfulgen blir helt mutt.
Den skjønner mindre enn en dritt,
og finner ikke hodet mitt
under en pute og en til,
for morgenstund er god på bunn.


(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Forfølgeren




(C) Rune Kjær

Bokryggpoesi: Diagnosen




(C) Rune Kjær

Åndenes dikt

Åndene har lite makt,
ingen ting de skulle sagt
når det gjelder fenomen,
når det gjelder stygg og pen.

Amors piler bommer stygt
av og til, men det er trygt
å stå under store trær,
selv i noe tordenvær.

Ingen velger seg et svar
som de allerede har
på et spørsmål som er feil,
hvis man virkelig har peil.

Åndene har ingen makt,
der de dukker opp som slakt.
Ingen spøkelser å se,
ingen dø å prate med.

Livet er det livet er,
uansett hvor liten, svær
følelsen av noe mer,
virker på alt det som skjer.

Jeg har lett etter meg selv
over alt, men uten hell.
Jeg har funnet hint og spor,
smelta snø som falt i fjor.

Åndene har lite makt,
ingen ting, sånn helt eksakt;
når en engel viser seg,
er det psykisk, spør du meg.


(C) Rune Kjær

I egne spor

Jeg går i mine egne spor,
de som jeg tråkka her i fjor.
Jeg går tilbake og litt fram,
og lenka mi er altfor stram.

Jeg vil jo bare få det til,
men det er også alt jeg vil.
Jeg hører latter, ikke min,
som blåser med en annen vind.

Jeg går i takt med hjertet mitt,
og hopper over noen skritt.
Jeg går i mine egne spor,
og finner fram til der du bor.


(C) Rune Kjær

På din vegg

Jeg henger på din vegg i kveld,
men jeg har ikke hengt meg selv.
Det er et lite dikt om det
å henge på en vegg et sted.

I glass og ramme har du meg,
de ordene jeg skreiv til deg;
betraktninger av ymse slag,
som det å ha en dårlig dag.

Men lyset skinner alltid på
de ordene du leser nå.
For på din vegg og i ditt hjem,
der slipper aldri mørket frem.


(C) Rune Kjær

Mitt nye dikt (om henne)

Mitt nye dikt om henne,
beskriver henne godt.
Mitt nye dikt om henne,
er kaldt og hjerterått.

Mitt nye vers om henne,
ble bedre enn sist.
Mitt nye dikt om henne,
avsluttes med en tvist.

Mitt nye dikt om henne,
det handler mer om meg
enn henne det var ment for,
fordi det passa seg.


(C) Rune Kjær

Les mer i arkivet » Desember 2014 » November 2014 » Oktober 2014